5:2 Dietten

5:2 Dietten. Det beste jeg har prøvd av dietter.

Noe av det verste med å ha anlegg for fedme, er at man aldri kan ha noe godt, uten at det får konsekvenser. Og at forholdet til mat kan bli tvangspreget og fylt av skyldfølelse.

5:2 dietten endrer den situasjonen. 

Siden jeg begynte i Februar, altså for litt over en måned siden, har vekten bare rast. 

De som kritiserer denne formen for diett, har nok aldri opplevd virkelige vektproblemer. Man føler aldri at man kan unne seg noe uten at samvittigheten gnager.

Fastedagene går som en lek, man føler at man får renset kroppen og vet at i morgen kan man starte dagen med favorittfrokosten.

Jeg ønsker å dele mine erfaringer med alle dere andre som sliter.

Se bloggen.

Bedre helse

  • 5:2-dietten skal kunne brukes av folk i alle aldre.
  • Den skal ikke bare gi vekttap, men også lavere kolesterolnivå og bedre blodtrykk.
  • I tillegg skal den redusere risikoen for å få diabetes, kreft og hjerte/karsykdommer.
  • Flere vitenskapelige studier viser at prinsippet med periodisk fasting har gode helsemessige effekter (www.scientificamerican.com, www.pubmed.gov).

 

5:2 Dietten er et biprodukt fra forskning på hjernen. Forsøk med mus viste at to fastedager i uken hemmet aldring og satte kroppen i reparasjonsmodus.

 Forskningen

 Faste har man gjort i tusentals år, folk til alle tider har fastet for å holde seg friske, bøte på sykdommer og rense kroppen. I mange religioner er faste et gjentatt innslag, man faster for helsefordelene men også for det mentale aspektet, man lærer seg å kontrollere sulten og blir ydmyk overfor de som ikke alltid kan spise når de er sultne.

Det pågår en hel del forskning på faste, og forskerne er enige om fordelene. En teori om hvorfor våre kropper reagerer positivt på faste, er at vi faktiskt er konstruert for å ha perioder uten mat. I dagens samfunn finnes det mat overalt, men våre forfedre måtte ut for å  jage og samle sammen til dagens måltid, som som regel bestod i ett ordentligt stort måltid på kvelden. I løpet av dagen puttet man kanske litt bær, nøtter eller noe  annet i munnen mens man utførte sine aktiviteter. Det var definitivt ikke fem måltider mat om dagen – og tenk på nivået på kroppsarbeidet som disse  menneskene utførte sammenliknet med oss!

Dr Michael Mosley har beskrevet fordelene med faste i sin bok The Fast Diet og det er meget intressante fakta han presenterer. Vi gir her kort informasjon om femtodietten.

Faste og et langt liv

I en forskning fra 1945, gjort på mus, viste resultatene at mus som fastet levde lengre. Jo mer de fastet desto lengre levde de – og siden dengang har man studert effektene av faste.

Professor Valter Longo på University of Southern California forsker mye på hvorfor vi eldes og hvorfor sykdommer som diabetes og kreft blir vanligere jo eldre vi blir. Han har kommet fram til at det kommer av noe som heter IGF-1, som er ett veksthormon som finnes i kroppene våre. Ett høyt nivå av hormonet øker risikoen for kreft og raskere aldring.

Professor Longo har oppdaget att periodisk faste senker nivået av IGF-1 i kroppen, og holder det på et passe nivå, noe som gjør at mennesker som faster altså øker sjansene til å leve lengre og friskere. Valter Longo faster selv, og som italiener er hans grunndiet basert på det syditalienske kjøkken med mye grønnsaker og relativt lite protein. Han skipper lunch hver dag, og gir da kroppen en faste på omtrent 12 timer,  noe som hjelper den å holde IGF-1 nivåene på et sunt nivå.

Faste og hjernen

Professor Mark Mattson ved National Institute of Aging i USA forsker på hvordan hjernen eldes. Han har kommet fram til at faste faktiskt kan motvirke sykdommer som Alzheimers og demens. Forskningen er foreløpig bare gjort på mus, men den viser at mus som faster, utvikler tegn på hukommelsestap mye senere enn mus som eter som vanlig. Det som er enda mer urovekkende er at de musene som får ete junk food, dvs mat som har høyt fett og  sukkerinnhold, utvikler tegn på Alzheimers og demens aller først. De blir helt enkelt tjukke og dumme.

 Mark Mattson mener at det kommer an på et slags overlevelsesinstinkt hos mennesker og dyr. Har vi ikke mat, kan vi ikke sette oss i et hjørne og deppe, og skylde på lavt blodsukker – tvert imot, vi må på en rask og smart måte finne mat. Hjernen blir altså mer aktiv ved korte perioder av sult. Det finns ingen bevis for att hjernen faktiskt skaper nye celler – det er ingen muligheter for å forske på noens hjerne og se om nye celler ha blitt dannet, det blir vanskelig å finne frivillige til den forskningen!  Men alt tyder på at det faktiskt er slik.